Lena Trydal er kjent for figurative malerier med utgangspunkt i foto, eller hun er snarere beryktet. Blir hun nevnt av kritikere er det gjerne med negativt fortegn. Nylig hørte hun at en lærer på en av Oslos kunstforskoler skulle ha omtalt henne som en maler som ikke er interessant. Hva er det med Trydalsverk som er så provoserende? 

En kritisk innvending er at Trydals bruk av farger, perspektiv, lys og komposisjon kan minne om en amatørmalers. Slike malerier som selges ved turistdestinasjoner, med hester, blomster eller solnedganger. Det er ikke tilfeldig. Trydal finner slike masseproduserte malerier svært interessante. Hun er opptatt av komposisjonene, fargevalgene og måten penselen er ført over lerretet. Hun etterstreber estetikken som en villet metode og bruker foto som forelegg. Aller helst eldre amatørdigitalfoto, kjennetegnet av flathet, og grelle farger, av kjøttfull eller plastaktig menneskehud, feil fokus og forvridde kontraster. Motivene er steder, interiører og folk som ikke er perfekte. Hun er fascinert av det folkelige, det som anses som dårlig smak, og det som faller utenfor gjeldende normer og trender.

I utstillingen Arguineguín møtes alt dette. Navnet til utstillingen er hentet fra en liten by på Gran Canaria, et sted hun ble tatt med på familieferie som barn. Hun har gode minner fra reisene, og maler fram hvordan hun opplevde stedet den gang da, med ulikt forelegg. Enkelte av maleriene i utstillingen har Trydals egne feriebilder som motiv, andre har motiv hentet fra fotografier som er åpent tilgjengelig på Google. 

Arguineguín er et godt eksempel på det vi kaller Syden. Det bor bare drøyt fem tusen fast i den lille byen, men mange av disse er nordmenn. Her ligger Den Norske Skolen, det norske helsesenteret Valle Marina, et legesenter med norske leger, Den norske klubben, og norske butikker og barer. En kan være lenge i byen uten å måtte forholde seg til lokal kultur. 

Syden blir gjerne sett på som en form for lavkultur. En masseferie der man reiser dit «alle andre» reiser, gjerne på charter og til et standardisert turiststed. Særlig standardiseringen gjør at Syden blir sett ned på. Det spiller mindre rolle om man er på Mallorca, Kreta eller Gran Canaria. Hotellet, bassenget, stranden, baren og buffeten utgjør den samme feriepakka. I Syden er det konsum fremfor dannelse. Her er sol, alkohol, mat, shopping, basseng, avslapning, badetøy, festing, plast, charterhotell, buffé, norske menyer, suvenirbutikker, charterfly og fulle skandinaver. Syden er blitt et symbol på at man ikke har valgt noe eksklusivt, autentisk eller intellektuelt interessant.

Og her er vi tilbake til Trydals malerier. I sin artist statement nevner Trydal Caravaggio, Gustave Courbet, and Édouard Manet som inspirasjonskilder. Disse var kunstnere som malte sexarbeidere, gatebarn og arbeidere, og som brukte figurativt maleri for å vende kunstpublikummetsblikk mot det de uønskede og det lavkulturelle i samfunnet. De og det som man helst ikke ville se, i hvert fall ikke på et maleri. I dag må vi kanskje til Syden for å finne noe som er tilsvarende tabulagt og uberørt i figurativt maleri. Det som vi vet at er der ute, men som vi egentlig ikke ønsker å kikke nærmere på. 

Trydal jobber mellom kunsthistoriens referanserammer og tradisjoner på den ene siden, og en mengde visuelle tegn og motiver hentet fra Syden. Hun utforsker spagaten mellom estetikken som hun lærte å elske som barn, og de estetiske kravene som samtidskunsten stiller. 

Trydals bilder er malt med kjærlighet, samtidig så forstår kunstneren at det hun maler kan bli oppfattet som komisk eller stygt. På den måten peker verkene hennes tilbake på det kulturelle systemet hun er del av, en kunstverden som er med på å bestemme hva som regnes som god smak. Hva man bør tillate seg å male, og ikke minst på hvilken måte.

Last ned som PDF

Utstillingen er støttet av Billedkunstnernes Vederlagsfond (BKV) og Fritt Ord

Lena Trydal (f. 1994, Kristiansand) arbeider med figurativt maleri som undersøker hvordan samtidens bilder former våre kollektive forestillinger om identitet, klasse og tilhørighet. Hun har en bachelorgrad i estetiske studier fra Universitetet i Oslo, og har studert billedkunst ved Royal Academy of Art i Haag og Metàfora Studio Arts i Barcelona. I 2022 deltok Trydal i Nasjonalmuseets åpningsutstillingJeg kaller det kunst, hvor hennes satiriske portrett av den norske kongefamilien vakte stor offentlig oppmerksomhet. Hun har stilt ut ved blant annet K-U-K Kjøpmannsgata Ung Kunst, Trondheim (2026), Mikey Laundry Art Garden, Bergen (2025), IRL Gallery, New York (2024), KÖSK, Oslo (2024), Søgne Gamle Prestegård (2024), Kunstnernes Efterårsudstilling ved Den Frie Udstillingsbygning, København (2021 og 2023), Statens kunstutstilling, Høstutstillingen på Kunstnernes Hus (2022), Arteriet, Kristiansand (2018) og Roodkapje, Rotterdam (2015).Trydals arbeider er innkjøpt av Nasjonalmuseet og Equinors kunstprogram. Contact/CV ︎Artist Statement