I maleriserien TAKE OUT (2025) tematiserer Lena Trydal begjærets estetikk i vår tid. Siden Trydal brakdebuterte i offentligheten i 2022 har hun vist frem ubehagelige, komiske og underlige aspekter ved den vestlige massekulturen i et særegent formspråkforankret i klassisk vestlig figurativ maleritradisjon. Men både fremgangsmåten og det formale uttrykket bryter med det klassiske. Inspirasjonen til Trydals bildeunivers finner hun hovedsakelig på Google Images (f.eks. Royalty Free Stock Images) og ved å sveipe og scrolle seg gjennom vår tids visuelle massekultur, på TikTok eller Instagram. Trydals malerier viser ofte figurer som poserer for massenes blikk. I TAKE OUT vises tre kvinnefigurer i et klimaks-øyeblikk hvor de overgir seg til junkfoodens uimotståelighet. Lipglossen skinner og fettet renner over gel-neglene. Kvinnenes blikk –innrammet av falske vipper og bryn stylet med brow lamination-teknikk – avslører den intense nytelsen ved å gi seg hen til fristelse. Men kvinnefigurenes nærmest dyriske begjær er ikke bare rettet mot den ultraprosesserte maten. De tre kvinnene begjærer også betrakteren. Lerretenes rektangulære form speiler skjermen som kvinnene poserer for. De nyter sitt eget speilbilde og begjærer de digitale blikkene mot selv like sterkt som de begjærer den myke maten.

Den vestlige kunsthistorien er dypt forankret i skillet mellom form og innhold: Begrepet ‘form’ refererer til stilen, teknikkene, media og materialene til kunstverket, og begrepet ‘innhold’ refererer til representasjonen eller mimesisen, altså det som viseseller avbildes. Trydal går i dialog med vestlig kunsthistorien når hun framstiller figurene i et figurativt og realistisk formspråk. Gjennom kunsthistorien har realisme blitt uttrykt på ulike måter, men et generelt fellestrekk for et realistisk formspråk er at menneskefigurene ikke er stilisert eller idealisert; de skal gjengi figurenes individuelle og særegne trekk. Men Trydals tre kvinnefigur har relativt få særegne trekk som understreker det individuelle, menneskelige. Selv om maleriene viser tre ulike kvinner, er deres likhet slående; de har anvendt samme contouring-teknikk for å legge sminken, har like rette, hvite tenner, og alle tre har glattfønt hår; en slags samlebånds-estetikk.

Men det er ikke bare malerienes innhold som refererer til det overfladiske og det uniforme i samtidens massekultur. For Trydal er også det figurative maleriet i seg selv forbundet med massekultur. Og innenfor samtidskunstens hierarkier – en lavkultur. I tillegg fremhever Trydal maleriets egenskaper som et forflatningsmedium gjennom en teknikk som reflekterer samspillet mellom det flate og det likeartede i den vestlige populærkulturen. De figurative motivene og den maleriske utførelsen kan ved første øyekast oppfattes som trivielle, men Trydals visuelle univers har en kompleks, konseptuell kontekst integrert i selve overflatemediet. Trydal benytter gjerne en klassisk laseringsteknikk for å dempe eller fremheve farger, nesten som en setting spray i en soft contouring’ sminketeknikk. Hun fremhever noen farger og blender konturene av andre slik at lerretet får en overflate som minner om et airbrush-filter. Ofte er det solpudder, highlighter og blitslys som skaper liv og glød i figurenes ansikter, ikke naturlig dagslys. I Trydals billedunivers blir figur og flate – og dermed også form og innhold – likere hverandre.

**
Som en slags coda til TAKE OUT-serien står Prêt-à-Manger (Triple) (2024) for seg selv. Tre åpne hvite matbeholdere med pommes frites, ketchup og fritert kylling svever i en udefinert, blågrønn sfære. Våre forfedre- og mødre temmet ilden, endret måten å spise på, og dermed også seg selv. I dag har tilsetningsstoffer, sukker og fett blitt knyttet til endringer i hjernens kjemi, stoffskifte og til og med arv over tid. Når Trydal plasserer plastikkbeholderne i det blå-grønne, udefinerbare rommet – som et digitalt eller virtuelt landskap – minner hun oss om at den vestlige konsumkulturen i stigende grad skilles fra biologiske røtter og i stedet bygger på medierte, manipulerte stimuli. Gjennom en overflod av humor og fritt for moralske vurderinger avbilder TAKE OUT det dypt menneskelige i overflatens tid.